Nærmere forklart er Havløftet et samarbeid mellom Campus Ålesund og ulike næringsaktører for å fremme campusidentitet, utdanninger og yrkesveier i havnæringen. Gruppen Havløftet 2021 består av NTNU, Fagskolen i Ålesund, Maritimt Forum Nordvest, MAFOSS og ÅKP. Over 250 elever fra hele fylket deltok i konkurransen dette første året.

Det er ikke bare statsledere og organisasjoner som må jobbe for å nå bærekraftmålene – vi må også bidra. Dette var ett av budskapene som lå til grunn for årets konkurranse. I tråd med det ble det understreket at havet blir enda viktigere for både Norge og verden de neste tiårene. Verdens befolkning er ventet å øke til ni milliarder mennesker omkring 2050. Det gjelder å ta vare på miljøet, skaffe nok energi og nok mat av god kvalitet til alle. Havet vil være en nøkkel til å løse utfordringene, og til å øke den norske verdiskapingen.

Alle tiendeklassingene i Møre og Romsdal ble invitert til å delta i Havløftet-konkurransen. Temaet for oppgaven var: «Hvordan vi lever i samspill med havet». Etter en kartlegging av utfordringer og muligheter innen de blå næringene, ble elevene utfordret på hvordan vi kan forbedre samspillet og komme med konkrete forslag til tiltak. Forslagene ble presentert og formidlet gjennom diverse plattformer. Blant annet var et leserinnlegg til politikerne fra fremtidens generasjon en av utfordringene elevene måtte bryne seg på.

Vinneren ble kåret i en digital direktesendt finale fra ÅKP Studio. Klasse 10C ved Ulstein ungdomsskole stakk av med seieren og førstepremien på hele 12.000 kroner. De imponerte juryen med sin løsning for å redde tareskogene. De hadde samarbeidet med bedriften Urchinomics som spesialiserer seg i oppdrett av kråkeboller. Andreplassen ble delt mellom 10B ved Kolvikbakken ungsomskole og 10B ved Ulstein ungdomsskole, som begge kunne fylle på klassekassa med 6.500 kroner.

Havløftet er bare ett av flere gode samarbeidstiltak ÅKP gjennomfører med aktører på Campus. Andre arrangement vi bidrar til er The North West, debatter i Campus-uka, innlegg i konferanser og seminarer.

Medi3 var én av bedriftene som i løpet av 2021 benyttet seg av ÅKP Idélab.

– Vi har fått klargjort styrkene våre, samtidig som vi har sett på hva vi må gjøre for å være like aktuelle i 2030 som vi er i dag, forteller administrerende direktør Jan-Terje Teige.

Han sier at Medi3 tok kontakt med ÅKP Idélab fordi de trengte å se på strategien til selskapet på nytt.

– Det bør aldri gå for lang tid mellom hver gang man ser kritisk på sin egen strategi, og nå var det på tide for oss. I en slik prosess mente vi at det var åpenbare fordeler med å bruke ÅKP. Blant annet har ÅKP et solid nettverk med relevante samarbeidspartnere. I tillegg til gode verktøy for analyse og informasjon, samt dyktige veiledere.

Et robust scenario

At Medi3 tenkte slik da de tok kontakt er musikk i ørene til leder for ÅKP Idélab, Håvar Risnes.

– Vi og våre samarbeidspartnere er imponert over hvor uredde og fremtidsrettet teamet i Medi3 er. Der andre har hatt nok med å komme gjennom morgendagen, har Medi3 sett på de utfordringene som koronasituasjonen har medført som en mulighet til å løfte blikket og tenke nytt rundt egen fremtid. Det lover godt, mener Risnes.

Den erfarne rådgiveren er enig med Teige i at ÅKP Idélab gir gode verktøyer for bedrifter som ønsker å saumfare sin egen strategi.

– Idélaben er en fasilitert tjeneste og infrastruktur i ÅKP AS. Vi bemanner denne med erfarne prosessledere og seniorrådgivere, hvor en tverrfaglig gruppe føres gjennom forskjellige øvelser med mål om å foredle en idé fra tanke til konsept. Idéen kan være et produkt, en prosess, eller et forretningskonsept. Det kan også være et problem som en oppdragsgiver står overfor, markedsmessig eller økonomiske utfordringer, forklarer Risnes.

Han påpeker at metodikken som brukes er anerkjent og utprøvd.

– Vi tar utgangspunkt i vekstmetodikk fra Massachusetts Institute of Technologys (MIT). I tillegg har vi i dette spesifikke prosjektet benyttet metodikk fra Copenhagen Institute of Future Studies. Dette gjorde at vi kunne bygge et robust scenario for hvordan markedet vil se ut i 2030.

Krevende

Det var nemlig med 2030 i sikte at Medi3 startet sin strategiprosess

– Hensikten med denne prosessen er å benytte funnene som et grunnlag for selskapets forretningsutvikling i perioden fra i dag og frem mot 2030. Prosessen gir involvering og forankring i organisasjonen, som er svært viktig for aktivering og gjennomføring av de tiltakene prosessen peker på, sier Risnes.

Direktøren i Medi3 tror strategiprosessen gjør egen organisasjon bedre forberedt på hva som møter selskapet i markedet de neste årene.

– Jeg tror helsetjenester, og måten det norske samfunnet forholder seg til dem, vil forandre seg. Ved å gå gjennom programmet til ÅKP vet vi bedre hvordan vi bør angripe de neste årene. Vi har kartlagt mulighetene våre og fått en annen bevissthet rundt hvem vi er og hvem vi vil være, sier Teige.

Han mener at en hyggelig bi-effekt av prosessen er at folk i organisasjonen har blitt bedre kjent med hverandre.

– Til daglig er vi mange ulike yrkesgrupper som jobber travelt med våre arbeidsoppgaver. Denne prosessen krevde involvering fra hele organisasjonen og innspill fra alle. Det har også bundet oss sammen. Det har vært krevende, men det mener jeg at en slik prosess skal være.

Håvar Risnes, på sin side, har tro på utviklingen av Medi3 de kommende årene.

– Medi3 er i pole position, for å levere det deres kunder forventer av dem i dag og i 2030. Vi tror Medi3 står foran en betydelig vekst.

De siste årene har det vært mange konferanser, seminarer og workshops om bærekraft på ulike plan. Dette har vært og er viktig for å øke bevisstheten rundt tema. Norge har forpliktet seg internasjonalt, og vi er alle avhengige av at vi når våre forpliktelser. FN sine bærekraftmål skal være nådd innen 2030, og ikke bare de klimamessige målene. Det er utrolig kort tid, og flere må nå komme videre fra konferansebegeistring til praktisk arbeid.

Den økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraften henger sammen. Det er kanskje et slitt uttrykk, men alt henger sammen med alt. Vår ferske bærekraftsleder, Heidi Nakken, skal sammen med bedriftene i regionen bidra til at vi i vår region gjør vår andel. Fremtiden bygger på fortiden, og den kompetansen bedriftene har brukt for å utvikle løsningene og produktene vi har i dag, er den samme som må brukes for å løse fremtidens utfordringer. Fordi det lønner seg og fordi vi bryr oss. Det lønner seg for hver enkelt bedrift, for de ansatte, for samfunnet rundt bedriften og for kommende generasjoner.

Heidi, som har jobbet hos oss i ÅKP tidligere, kom tilbake fra stillingen som Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fra 1. november. KMD har blant annet ansvaret for implementering av FN sine bærekraftmål på tvers i departementsfellesskapet. Hun er utdannet innen juss og samfunnsfag, med videreutdanning i innovasjonsledelse og industrielt internett. Med denne bakgrunnen har hun kompetanse på hva som ligger i myndighetenes forventninger og betydning av bærekraftmålene, med også hvordan hver enkelt bedrift kan jobbe for å få organisasjonen med seg og gjennomføre endringer.

– Jeg gleder meg til denne jobben. Jeg har stor tro på bedriftene i regionen vår, og er generelt teknologioptimist. Det betyr ikke at alt løses med teknologi, men en kombinasjon av vilje, sunnmørsk kløkt og nye metoder er en uslåelig kombo. Skal Norge klare sine internasjonale forpliktelser, trenger vi et sunnmørsk næringsliv med oppbretta ermer og fremtidstro, sier Heidi.

I alle gruppene er det medarbeidere utpekt til jobben fra sin bedrift. Det er derfor dedikerte toppfolk med fokus på oppgaven som er i gang. Selv om bedriftene er ulike i størrelse og tilhører ulike deler av verdikjeden i maritim klynge, ble arbeidet raskt konkret. Nettopp ulikheten gir ekstra fart og dimensjon.

Oppstarten lover godt. Det er helt tydelig for oss at klyngebedriftene som er med på dette har brettet opp ermene og krummet nakken. De har plukket ut de beste folkene sine til de ulike arbeidsgruppene, og kandidatene er sendt med et oppdrag. Det skal identifiseres prosjekter både for å redusere utslipp fra skip som er på sjøen i dag ned mot og forbi 50 prosent, og prosjekter for fremtidens utslippsfrie skip. ÅKP og GCE Blue Maritime tar bestillingene fra arbeidsgruppene på det som trengs av analyser, opplæring og forskningsprosjekter videre, for å koble på kompetanse og forskingsmiljøer. Det føles godt å være i gang.

Du kan lese mer om New Blue Deal HER. 

I løpet av et par dager seint i september 2021 møtte det norske vindselskapet Norseman Wind og det tyske energiselskapet EnBW representanter fra den maritime klynga, blant annet fra Vard, Kongsberg Maritime, Rem Offshore, Ulstein Group og Green Yard Kleven.

Investeringer på 30 – 35 milliarder
Den tyske energikjempen EnBW og Norseman Wind skal søke om å få bygge ut 1400 megawatt med bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø. Investeringssummen de ser for seg er mellom 30 og 35 milliarder kroner. Minst halvparten av kontraktene skal gå til norske leverandører.

Målet med besøket i Norge, var å møte så mange selskap som mulig som ønsker å bli leverandører i den første store havvindutbyggingen på norsk sokkel.

Uten subsidier
Norseman Wind vil være med på å sikre økt krafttilførsel til Norge. Dette åpner for avkarbonisering og vekst i fastlandsindustrien. De ønsker å bygge ut uten subsidier. Dette gjør at statlige, grønne penger kan brukes til andre og mindre modne satsninger.

Store eksportmuligheter
Ambisjonen er at minst 50 prosent av utbyggingen av Sørlige Norsjø ll skal tilfalle norsk leverandørindustri i form av kontrakter. Dette kan være med på å kickstarte norsk havvindindustri, som igjen vil gi store eksportmuligheter i mange tiår fremover. Dette kan dessuten føre til en økning i arbeidsplasser på fastlandet.

– Ambisjonene til Norseman og EnBW er helt i tråd med New Blue Deal, klyngas strategi. Potensialet i havvind-markedet er enormt for våre klyngebedrifter, kommenterer klyngeleder Daniel Garden i GCE Blue Maritime Cluster.

Vellykket besøk fra Frankrike
I slutten av november var bedrifter fra en maritim klynge i Frankrike på besøk hos GCE Blue Maritime Cluster. Turen ble arrangert av Business France og Fransk-norsk Handelskammer. Sammen med den franske delegasjonen var også den franske ambassadøren i Norge, Pierre-Mathieu Duhamel. Besøket var både hos den maritime klynga og ÅKP i Ålesund, og hos Mafoss og ÅKP i Ulsteinvik.

Elleve franske bedrifter fikk totalt møte 18 norske, og også næringslivsrepresentantene var fornøyde med nettverkstreffet.

– Vi så at noen fant hverandre med én gang og var konkrete på at de ville innlede en eller annen form for samarbeid, forteller klyngeleder Daniel Garden.

Det var altså et vellykket besøk for begge parter, og det planlegges allerede for at representanter fra den norske klyngen skal kunne komme på besøk i Frankrike.

– Vi har stor tro på internasjonalt samarbeid og mener selvsagt at vi kan ha noe å lære av den maritime bransjen i andre land, avslutter Garden.

For en virksomhet handler ESG om bærekraft og om hvordan selskapets produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling. ESG står for «Environmental, Social and Governance», og kan oversettes til norsk som miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring.

Noe bedriften din må forholde seg til
Nå er det slutt på grønnvasking. EU vil gjøre det dyrere å forurense, billigere å være grønn og lettere å skille mellom grønnvasking og reell bærekraft. Dette er noe din bedrift må forholde seg til i årene fremover. For de største selskapene trår det en frist i kraft allerede 1. januar 2022.

Bærekraftige investeringer
Det pågår en stille revolusjon innen bærekraftig finansiering. I finansmarkedene ser vi at veksten i grønne obligasjoner øker kraftig. I EU legges nå siste hånd på de nye klassifiseringsreglene, taksonomien som bestemmer hva man kan definere som bærekraftige investeringer.

Dyrere lån
Taksonomien ventes å påvirke alt fra prisingen av selskaper, tilgang på kapital og prisen på lån. Norske bedrifter må derfor være forberedt på å føre regnskap og kommunisere ærlig om klimaavtrykk, sosiale og forretningsetiske forhold i virksomheten.

Kan gi konkurransefortrinn
ESG handler altså om regler og krav, men samtidig kan man se på ESG i et mulighetsperspektiv. Å stå i front kan gi din bedrift et konkurransefortrinn. Dette fokuserer vi særlig på i ett av webinaret.

Webinarene
Her ser du de webinarene i serien, som var et godt samarbeid med klyngebedrifter, Sparebank 1 SMN og Fremtidslaben i Ålesund.

Se webinarene her.

Den årlige klyngeanalysen, som siden 2015 har blitt utført av Menon Economics, var et av høydepunktene under årets Klyngekonferanse, og det var store forventninger knyttet til den.

– Vi vet at koronaeffekten først kommer i 2022 eller 2023 for en del av bedriftene, så vi er svært spente på fremtiden, sa klyngeleder Daniel Garden i GCE Blue Maritime Cluster.

Til tross for pandemien kunne imidlertid Erik Jakobsen fra Menon komme med flere gode budskap til den maritime industrien.

– Klyngen har totalt sett kommet mye bedre ut av pandemien enn vi trodde for et år siden. Omsetningen i 2021 ser ut til å bli ti milliarder høyere enn vi trodde i fjor. Den viktigste årsaken er at markedene har kommet mye raskere tilbake enn vi forventet.

– Utstyrsprodusentene er særlig de som driver veksten, og det ser ut til at veksten er spesielt høy på frakt, da knyttet til shortsea og deepsea frakt. Utstyrsleverandørene skiller seg ut med positiv inntektsvekst i 2020 – noe som bremser aktivitetsfallet i GCE Blue Maritime Cluster som helhet, sa han.

Jakobsen kunne slå fast at det som har vært med på å fylle opp ordrebøkene hos verftene blant annet er cruiseskip og brønnbåter.

– Det er fremdeles vekst innen havbruk, og da primært på operasjon, bygging og leveranser til brønnbåter, sa Jakobsen til den fullsatte forsamlingen som hadde møtt frem til konferansen. Denne gang var konferansen lagt til kantinen i NMK-bygget, hvor ÅKP holder til. Her var det mye luft, romslig avstand og god takhøyde, både i direkte og overført betydning.

Jakobsen fortalte at det fremdeles er store ordrebøker hos bedriftene i klyngen.

– Om lag halvparten av bedriftene sier at ordrebøkene er høyere enn de var for ett år siden.

Det siste poenget Jakobsen la vekt på i sin presentasjon av klyngeanalysen var det dramatiske lønnsomhets- og soliditetsproblemet som finnes hos verftsindustrien.

– Det store spørsmålet er hvilke strategier som må til for å komme ut av den hengemyren flere av verftene er i. Dette gjelder ikke alle, men samlet sett har verftsindustrien en jobb å gjøre, sa han.

Daniel Garden i GCE Blue Maritime Cluster påpekte under Klyngekonferansen at klyngen har hatt betydelig vekst de siste 15 årene. Han sa at klyngen har blitt både kompakt og komplett, og har bidratt til økt eksport av norske løsninger.

– Det er denne eksporten som nå gjør at klyngen som helhet tjener penger. Samtidig er det bekymringsverdig at rederiene og verftene tappes for kapital gjennom flere omstillinger, og at verftene må konkurrere med utenlandske verft på ulike vilkår. Vi trenger at alle deler av klyngen får operere på sitt beste slik at helheten ikke forvitrer på sikt, mente Daniel Garden.

Les strategidokumentet av New BLUE Deal her

– Nå legger vi strategien for fremtiden. Erfaring og kunnskap bygd opp gjennom generasjoner har gjort den maritime klyngen på Møre verdensledende. Vi har snudd oss rundt før, og nå gjør vi det igjen, sier Njål Sævik i Havila. Han er leder av styringsgruppen for den nye strategien.

GCE BLUE Maritime Cluster har det siste året hatt fokus på å bistå medlemsbedriftene med å møte de betydelige utfordringene som pandemien har skapt, både økonomisk og operasjonelt. Samtidig har klyngen brukt tiden på å tenke fremover. Styringsgruppen er overbevist om at det grønne skiftet kommer til å endre den globale maritime næringen. Man ønsker derfor å møte utviklingen offensivt og bygge global konkurransekraft.

Styringsgruppen i GCE BLUE Maritime har sammen med en bredt sammensatt arbeidsgruppe med bedrifter fra hele klyngens verdikjede, utarbeidet klyngens nye strategi, som har fått navnet «New BLUE Deal – veien mot en utslippsfri maritim næring».

Ambisjonen er å bli verdens første utslippsfrie maritime klynge, som skal designe, bygge, utruste og drifte fremtidens nullutslippsfartøy. Tirsdag 15. juni var det stor lansering av strategien fra ÅKPs studio. Se den her.

Medlemmene i den maritime og den marine klyngen er alltid positive støttespillere og gode mentorer for gründerbedrifter i alle faser. Vi setter pris på alle dere som stiller opp og hjelper til med rådgiving og tilstedeværelse.

Disiplinert entreprenørskap og et godt lag er den viktigste ressursen for å bygge nye sunnmørske vekstbedrifter. Herved følger derfor en ektefølt takk til våre samarbeidspartnere.

Vi vil rette en spesiell takk til våre eiere, som er lokale bedrifter, kommuner, Møre og Romsdal Fylke og Siva.

Takk til BDO som hjelper våre kunder med regnskap, SANDS med juridisk rådgiving og Ringrev med markedsføring.

Ingen vekst uten egenkapital – en stor takk til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Converto og ikke minst våre lokale investorer.

Kompetanse og arbeidskapital går hånd i hånd. Sparebank 1 SMN, Nordea og Sparebanken Møre strekker seg alle langt for både nye og gamle entreprenører.

Med henholdsvis ÅKP Scaleup, ÅKP Investormatch og Næringsteft bidrar bankene våre med hver sin kompetansebit, biter som utfyller hverandre og bygger konkurransekraften til våre entreprenører.